Forbrukerrådet til søksmål mot Riverty for ulovlige fakturagebyrer

Parkeringsselskapet Onepark ble i april i år kastet ut av bransjeforeningen Norpark på grunn av selskapets høye fakturagebyr. Kort tid etter ble gebyret kraftig redusert. Men i stedet kom et nytt «produkt» på banen via Oneparks  innkrevingsselskap Riverty med eksakt samme funksjon, kalt «Pay later».

– «Pay later» et fordekt fakturagebyr

Det er dette «produktet» Forbrukerrådet nå vil til livs i det de fremmer et gruppesøksmål på vegne av bileiere som har blitt avkrevd det nye gebyret Forbrukerrådet fastholder er et fordekt fakturagebyr. Et gebyr organisasjonen hevder er i strid med finansavtaleloven § 2-4 som stiller krav om at slike gebyr ikke skal overstige de faktiske kostnadene.

Merk spesielt skiltets punkt 4:

En dom mot innkrevingsselskapet vil sikre at forbrukerne får tilbakebetalt bom- og parkeringsgebyrer som er i strid med loven, opplyser Forbrukerrådet i en pressemelding.

– Representerer store inntekter for parkeringsselskapene

– Selv om beløpene isolert sett er små for hver enkelt forbruker, utgjør fakturagebyrene samlet sett store inntekter for selskapene som krever dem inn. Vi vet at folk er frustrerte fordi det er krevende å ta kampen mot parkeringsselskapene på egenhånd. I prinsippet risikerer du å møte i Forliksrådet og betale 2000 kroner for å få tilbake 49 kroner, sier forbrukerdirektøren.

Fakturakrav siden januar 2023

Et gruppesøksmål innebærer blant annet at Forbrukerrådet fører saken og representerer alle forbrukere som har mottatt faktura fra Riverty siden januar 2023. Forbrukerne trenger ikke foreta seg noe, siden det er Forbrukerrådet som gjennomfører saken og dekker alle kostnader.

Saken er nå hos Oslo tingrett

Det er Oslo tingrett som endelig avgjør om saken kommer opp for retten. Forbrukerrådet vil legge ut informasjon fortløpende på sine hjemmesider. 

Forbrukerrådet har avdekket at flere selskaper som Riverty Norway AS, har krevd fakturagebyrer som overstiger utgiftene selskapene har med å produsere dem. Det har Riverty ifølge finansavtaleloven ikke lov til.

Forbrukerrådet har valgt å gå til sak mot innkrevingsselskapet Riverty med et gruppesøksmål, heter det videre i pressemeldingen.

Fysisk faktura kostet kr 6,40 i 2020

Ifølge en undersøkelse utført av Norges Bank i 2020 kostet det i snitt 6,40 kroner å utstede og sende en fysisk faktura.

Riverty krever kr 61,50 for å fakturere

Tross dette krever Riverty ikke bare det de kaller et fakturagebyr på 12,50, men har i tillegg et såkalt produkt de har kalt «Pay later» på 49 kroner, slik at det i realiteten koster deg 61,50 å motta en faktura når du velger å ikke betaler for parkering på stedet.

Slik så Oneparks faktura ut i mai i år, kort tid etter at selskapet ble «tatt inn i varmen» igjen av bransejeselskapet Norpark i det posten «fakturerinsgebyr» ble redusert fra 60 kroner til kr 12,50:

Hva som regnes som fakturagebyr fremgår av lovteksten i finansavtaleloven, hvor det blant annet står:

«Dersom en betalingsmottaker krever gebyr for bruk av et bestemt betalingsinstrument eller betalingsmiddel fra en forbruker, kan gebyret ikke overstige betalingsmottakerens faktiske kostnad ved bruk av betalingsinstrumentet eller betalingsmiddelet. Dersom gebyret også omfatter utstedelse og eventuelt sending av regning til forbrukeren, kan denne delen av gebyret ikke overstige betalingsmottakerens faktiske kostnad ved å utstede og sende regningen.»

«Fakturagebyr» ikke i lovteksten

Merk her at ordet «fakturagebyr» ikke er angitt i lovteksten. Det bør derfor være klart at det er uten betydning hva betalingsmottaker – i dette tilfellet Riverty – måtte velge å kalle sitt «produkt» ved innkreving.

Lederen for Norpark, Lars Monsen sa til næringslivsavisa E24 at Onepark ikke hadde innrettet seg etter bransjens interne regler hva gjelder fakturagebyrer. Derfor hadde foreningen besluttet å ekskludere selskapet fra den 12. april i år.

Onepark og Riverty er medlemmer av Norpark

Ifølge Norparks oversikt over medlemmer står Onepark i dag oppført på listen over A-medlemmer, mens Riverty Norway AS er å finne på oversikten over B-medlemmer.

For å rettferdiggjøre «Pay later» på kr 49 har Onepark gitt følgende forklaring på sin netttside:

«Inkludert i produktet Pay Later ligger kostnadene vi har med å identifisere riktig mottaker av fakturaen, sikre dokumentasjon for den faktiske parkeringen samt vedlikeholde databasen med kundeopplysninger. I tillegg kommer kostnadene vi har ved forsinket betaling av tjenesten som er benyttet.»

– På vegne av forbrukerne kan vi ikke akseptere at parkeringsselskapene lenge har tatt ulovlig høye fakturagebyrer. Med søksmålet ønsker vi å sikre at forbrukerne får betalt tilbake det de har krav på, og vi ønsker å disiplinere alle selskaper som krever for høye fakturagebyr til å følge loven, sier Inger Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet.

Sak nr. 10145-1