De gikk ikke helt som planlagt for advokaten i en kommune på Østlandet da han skulle hjelpe en snekker som trengte parkeringsplass for jobbebilen sin.
Dette er en sann historie – fra først til sist.
Hvis våre lesere har opplevd noe spesielt som de mener er verd omtale, så hører redaksjonen gjerne fra dere. Ikke nøl med å ta kontakt.
Ville få jobben gjort
Advokaten trengte sårt til å få gjort en del arbeider på huset sitt, og til den jobben trengte han en snekker som kunne sine ting, for advokaten hadde ikke verken tid eller anledning til å gjøre jobben selv.
At han heller ikke var særlig praktisk anlagt kom da også frem etter hvert som arbeidet skred frem.
For håndverkeren trengte en plass å sette fra seg bilen med alt verktøyet, siden gårdsplassen allerede var fylt opp med en konteiner, materialer og verktøy.
Advokaten visste råd – trodde han
Her visste advokaten råd – trodde han. For er det noe advokater kan, så er det å ta telefoner og sende e-post for å få gjennomført det advokater vil ha gjort.
Siden huset lå i en vei med lite trafikk, var kommunen straks imøtekommende når advokaten ba om tillatelse til å parkere en jobbebil eller flere der det var et parkeringsforbud foran huset hans.
På strekningen sto det nemlig flere skilt 372 – parkering forbudt, med jevne mellomrom.
Kommunen: – Gjør jobben selv
Kommunens svar kom uten ventetid:
– Hvis du sørger for å blende skiltet som viser at det er et parkeringsforbud foran huset ditt med en søppelsekk, vil dine håndverkere kunne parkere trygt på stedet. For kommunen har verken tid eller anledning til å dra ut på slike oppdrag hvis det må gjøres raskt.
Tenkte ikke mye over svaret
Og på den måten ville håndverkeren ha verktøyet han trenger i rimelig nærhet, og kommunens trafikkbetjenter vil se at skiltet var satt midlertidig ut av kraft.
– Her var det imidlertid advokaten gjorde som advokater flest: Han tolket svaret han fikk helt bokstavelig, og fant en gjennomsiktig søppelsekk.
Advokaten tok en stige, klatret opp i stolpen, tredde søppelsekken over skiltet, tapet det godt fast og trodde at nå var det ingen fare for at håndverkeren ville få parkeringsbot.
Den første dagen gikk alt bra, men på dag to kjørte en av kommunens trafikkbetjenter forbi, og så med undring på parkeringsforbudsskiltet som noen hadde tredd en gjennomsiktig pose over, og tenkte:
Beskytte skiltet mot regnvær?
– Dette må være en spøk, for blender man et skilt, så er det en selvfølge at det må gjøres usynlig med f.eks. en sort søppelsekk – ikke noe som ser mer ut som det skal beskytte skiltet mot regnvær.
Foto: PRIVAT
Bot for brudd på parkeringsforbud
– Parkeringsgebyr (bot) på 900 kroner ble skrevet, siden bilen sto på et parkeringsforbud.
Dagen etter fikk kommunen en telefon fra en vred advokat som ikke forsto hvorfor det lå en gul lapp på ruta til håndverkeren hans.
Her kom svaret fra kommunen like kontant som ileggelsen:
– Kravet til blending av et trafikkskilt, er at det skal gjøres usynlig, og da må det tres noe over som gjør skiltet nettopp – usynlig.
– Som sagt så gjort. Dagen etter når trafikkbetjenten kjørte forbi var det tredd en sort søppelsekk over skiltet, men advokaten hadde åpenbart ikke sett at det nøyaktig 50 meter bak dette skiltet var nok et skilt med parkeringsforbud.
Foto: PRIVAT
– Og som alle som kjenner til, så oppheves ikke skilt 372 – parkering forbudt av et skilt med en sort søppelsekk over.
Advokaten var nå åpenbart i god tro, og fikk aldri vite at egentlig sto jobbebilen til snekkeren hans like ulovlig nå som før han hadde «blendet» skiltet. Men nå visste trafikkbetjenten bedre og kjørte stille og rolig forbi.
Trafikkbetjenten tenkte imidlertid sitt, og håpet at denne advokaten ikke hadde trafikkjuss som sitt spesialfelt.
Sak nr. 10005
